Norge sitt fall mot skyggenes fotballdal

Det begynner dessverre å bli lenge siden Norge hadde fast plass blant verdens ti beste landslag på FIFA-rankingen og jevnlig deltok i sluttspill. Gjennom 1990- og begynnelsen av 2000-tallet var vi som kjent med i tre sluttspill på kort tid, vi slo stadig store fotballnasjoner, var notorisk vanskelige å slå, og vi var i det hele tatt et lag å regne med i internasjonal landslagssammenheng, med jevnlige topp 10-plasseringer på FIFA-rankingen. I både 1993 og 1995 var vi av FIFA faktisk regnet som det nest beste landslaget i verden. På denne siden av årtusenskiftet har det stort sett gått én vei med det norske langslaget – nedover – selv om vi nærmest ved et mirakel var helt oppe og snuste på en topp 10-plassering igjen med en 11. plass så sent som i 2011. En slik plassering viste seg imidlertid å være en kortvarig affære, og i dag satte det som en gang var nasjonens stolthet ny bunnotering med en begredelig 84. plass. Siden den gang har Norge flyttet seg opp tre plasser, og vi ligger nå på en ikke særlig mer imponerende 81. plass blant 211 landslag.

Nye rankingnaboer
Selv om vi skal være forsiktige med å ta FIFA-rankingen som en ren fasit på styrkeforholdet mellom alle verdens landslag, baserer den seg på en poengutregning med utgangspunkt i de siste årenes kamper, og er kanskje det nærmeste vi kommer en tallfestet indikasjon på hvor langt unna vi er glansdagene. Den setter oss hardt og brutalt på plass der vi nå tydeligvis hører hjemme, og forteller oss at vi på ingen måte spiser verken kirsebær eller noe annet med de store lenger. Lagene rundt oss på rankingen heter ikke lenger Brasil, Italia og England, men Guinea-Bissau, Qatar og Trinidad og Tobago. Vi er fremdeles langt fra bunnen av rankingen, og godt innenfor øvre halvdel, men husk på at den inneholder en hel masse miniputtnasjoner, og enda flere land der fotball langt ifra er den mest populære idretten. For å illustrere Norges fall enda bedre, og gni inn smerten for de av oss som husker 90-tallets glade storhetsdager enda grundigere, skal vi ta en titt på noen av lagene som i dag ligger foran oss på FIFA-rankingen – med andre ord landslag som av fotballens øverste organ regnes som bedre enn det norske.

Blå drinker i Karibia
Seks plasser foran Norge finner vi Curaçao. Tankene går kanskje først til en viss blå drikk med samme navn, men De nederlandske antiller, som den karibiske øyen med om lag 160 000 innbyggere tidligere var en del av, ble oppløst i 2010, og Curaçao ble da skilt ut som eget land. Selv om øyen rent formelt fortsatt tilhører Nederland, styrer Curaçao i stor grad seg selv, og har et eget landslag som på det lokale språket papiamento lyder navnet Selekshon di Futbòl Kòrsou. Forbindelsene til Nederland er tette også når det kommer til fotball – brorparten av spillerne har sitt daglige virke i nederlandske klubber – og flere av dem er også født og oppvokst i nettopp Nederland. Lagets største profil er sannsynligvis Southamptons Cuco Martina, som har notert seg med 25 landskamper for Curaçaos selekshon. Curaçao kan verken som en del av De nederlandske antiller eller på egenhånd skilte med noen spesielt stor fotballhistorie, men laget gjorde det relativt skarpt i kvalifiseringen til årets karibiske mesterskap.

Cruiseskip og Sugar Boyz
På andre siden av Det karibiske hav finner vi Saint Kitts og Nevis. Landet består av de to øyene Saint Kitts – og kanskje ikke overraskende – Nevis, og er nok heller kjent for sine grønne fjell, vakre karibiske strender og den avslappede hovedstaden Basseterre, et populært stopp for mange cruiseskip, enn for prestasjonene til fotballandslaget, populært kalt Sugar Boyz. Lagets kanskje fremste profil er kaptein Atiba Harris med 56 landskamper, som til daglig spiller i FC Dallas i MLS, og som for øvrig er fetteren til Aston Villas Micah Richards. Cardiff-spiller og waliser Theo Wharton har besteforeldre fra Saint Kitts og Nevis, og er nylig også blitt en del av laget. Ellers består Sugar Boyz, foruten et par spillere i lavere divisjoner i England og Trinidad og Tobagos TT Pro League, stort sett av spillere i hjemlig liga. Det kan også være verdt å nevne at fotball slett ikke er den meste populære sporten blant Saint Kitts og Nevis kun 55 000 innbyggere. Cricket, nettball og rugby er det som står høyest i kurs. Landet ligger åtte plasser foran Norge på FIFA-rankingen.

Kan Norge bli det nye Island?
Blant de 80 landene vi har foran oss på rankingen finner vi også ikke bare ett, men to Kongoer. Republikken Kongo, også kjent som Kongo-Brazzaville, ligger innenfor rekkevidde på 78. plass, mens Den demokratiske republikken Kongo, også kjent som Kongo-Kinshasa eller Moland & French-Kongo, ligger på en nærmest uoppnåelig 38. plass. Verdt å merke seg er også at Wales, et lag vi var vant til å ha langt bak oss på rankingen, for øyeblikket ligger på en imponerende 12. plass, og at vi på plassen like bak Norge finner våre naboer og blodsbrødre vest i havet – og nå snakker vi ikke om Island, men om Færøyene. Den lille øynasjonen har med sine 49 000 innbyggere omtrent like mange folk å plukke landslag fra som Bodø kommune, og er omtrent like gode i fotball som drøyt fem millioner nordmenn. Island derimot, ligger et helt hav foran oss på 23. plass. Det vi imidlertid kanskje kan trøste oss med er at det var nettopp vår nye landslagssjef Lars Lagerbäck som ble tillagt mye av æren for Islands formidable fremgang og suksess i de senere årene, og at det derfor muligens er håp også for oss. 35. plasserte Nord-Irland ble for tøft, men vi fester likevel vår lit til at klatringen oppover rankingen kan begynne snart.

Comments

comments

Skrevet av: Christoffer Skjennum

Skribent hos Toppkamp, bergenser og fotballentusiast. Glad i VM.

banner