Kommer gullet “hem” igjen for Brann?

Tekst av: Andreas Stien-Leenderts

I Bergen synges det som vanlig at «vi vinner serien i år» og at «gullet ska hem». Etter 11 serierunder er det en god del som tilsier at Branns supportere kan få rett.

10 år har gått siden Brann tok et etterlengtet seriegull. Den gang hadde ventetiden vært lang og pinefull. Ett av de sterkeste argumentene for Brann-gull i år er trener Lars Arne Nilsen. Han har blitt rost opp i skyene over de syv fjell. Han er redningsmannen som skjønte hva som måtte til etter at Rikard Norling kjørte skuta på grunn. Nilsen har løftet laget opp fra grunnen og til høyder ingen kunne se for seg da Brann tapte 1-4 borte mot Levanger så sent som i 2015 og krisen var komplett. Ut gikk en svenske som levde på lånt tid. Inn kom et «ukjent» navn.

– Hvis Brann kontakter meg noen gang, slipper jeg det jeg har i hendene og stiller på dagen, hadde den tidligere Hødd-treneren uttalt. Som sagt så gjort.

For Lars Arne Nilsen fortoner de to siste årene seg som noe så sjelden som en bergensk solskinnshistorie. 53-åringen fra Sotra kan bli Brann-treneren som løfter trofeet uten å ha høstet nesten noe kritikk. Det er ikke vanlig kost i Bergen.

– Jeg har fått mye kritikk, men klubben har stilt seg bak meg og gitt meg tillitt. I dag får vi belønningen,  sa daværende Brann-trener Mons Ivar Mjelde til NRK etter at gullet var et faktum i oktober 2007. Mjelde fikk bygge stein på stein samtidig som kritikken bøttet kraftigere ned enn vestlandsregnet. Han hadde så mye midler og gode spillere at det måtte jo bare bli gull. Vel, å kjøpe seg til gull er lettere sagt enn gjort, og Mjelde fortjener mer ære for gullet enn han har fått i ettertid.

Å være Brann-trener er prestisjefylt – og svært krevende. Suksess gir ikke alltid arbeidsro. Å bygge stein på stein var ikke nødvendigvis et mantra som klang i kravstore fans og bergensjournalisters ører.

Da Nilsen kom inn, forsto selv bergenserne at de måtte smøre seg med tålmodighet. Men aldri har vel en samling i bånn vist seg mer effektiv. Spillerne selv og Lars Arne Nilsen snudde krise til suksess. Fansen rakk egentlig ikke å smøre seg med tålmodighet før opprykk fra 1. divisjon og seriesølv forrige sesong var i boks.

Solid struktur

Sist sesong viste Nilsens menn seg som et særdeles strukturert lag. Defensivt var de bunnsolide. Det var bare Rosenborg som slapp inn færre mål enn Brann. Dette la grunnlaget for en oppsiktsvekkende 2. plass. Det ble imidlertid «bare» 42 scoringer, og det var langt opp til Rosenborgs 65. I år våger Brann mer fremover og har allerede scoret 24 mål. Til sammenligning har serieleder Rosenborg scoret 16. Fortsatt fremstår bergenserne solide defensivt med 10 innslupne mål, riktig nok tre mer enn Rosenborg.

Bergenserne spiller i en 4-3-3-formasjon. Denne formasjonen gir laget mulighet til å fylle på i angrep og samtidig komme raskt tilbake og etablere forsvar. La oss se på de 11 som startet mot Aalesund sist helg.

Piotr Leciejewski, keeper:
Polakken er enestående på strek. Han er uhyre raskt nede og slenger seg like bra til begge sider. Han har vist gang på gang at han er en av Eliteseriens beste keepere på nettopp dette, og hadde kanskje sesongens beste redning mot Lillestrøm. Samtidig er han en keeper som kan finne på en del rare ting. Skal Brann ta gullet er de avhengig av at Leciejewski luker bort disse.

Amin Nouri, høyre back:
Nouri har spilt nesten samtlige minutter av årets Eliteserie. Gutten fra Mortensrud har god løpskapasitet og er en sterk bidragsyter i Branns offensive spill på høyre kant. Men han kan bli overmodig med ball i beina og mister ballen litt for ofte på vei fremover.

Vito Wormgoor, midtstopper:
Nederlenderen oser av autoritet. Han spiller på det sikre og tar ikke unødvendige sjanser. Han er stort sett alltid oppe på offensive dødballer, og mot Aalesund kunne han med litt mer hell fått sin første Brann-scoring på en knallhard heading.

Bismar Acosta, midtstopper:
Han er noe mer leken enn Wormgoor, men ikke mer enn at det også her stort sett spilles på det sikre. Acosta er sterk i lufta og har bidratt til flere sjanser ved offensive dødballer. Han burde faktisk hatt 2-3 scoringer etter dødball. Det er tidsspørsmål før målene kommer for 30-åringen fra Costa Rica.

Ruben Kristiansen, venstre back:
Han har stor fart, høy løpskapasitet og god teknikk. Med andre ord er han den fødte vingback. Kristiansen bidrar sterkt offensivt og står ofte høyt. Det fører til at ballen iblant blir slått over ham, men Kristiansen stoler på farten sin og løper stort sett opp motstander.

Fredrik Haugen, indreløper:
Ikke med i Lars Lagerbäcks landslagstropp, men det var nok ikke langt unna. Haugen har scoret tre mål og har fire assists. Alle scoringene har kommet på skudd utenfor 16-meteren. Han har en formidabel evne til å få trykket ballen ned i situasjoner der altfor mange blåser ballen over tribunetaket. Fus på dødball og flink til å holde ballen i laget samtidig som han søker fremover på riktig tidspunkt.

Sivert Heltne Nilsen, sentral midtbane:
Han er midtstoppernes naturlige oppspillspunkt. Han ligger gjerne dypt i banen når laget søker fremover og er stabilisatoren. Han er særdeles god til å beholde roen ved ballmottak. Vender ofte lekende lett bort motspiller og skaper rom for seg selv. Meget god timing i lufta, og legg merke til at han ofte vinner luftdueller uten at han trenger å hoppe. Han skubber motstanderen bort før luftduellen har kommet ordentlig i gang.

Kristoffer Barmen, indreløper:
Han er meget sikker med ballen. Løps- og duellsterk og en målgjører. Han er spesielt flink til å posisjonere seg riktig rett utenfor 16-meteren der han kan motta ballen og fyre av. Han er rolig med ball og kommer seg ofte ut av vanskelige situasjoner. Tre scoringer og to assist så langt.

Daniel Braaten, høyre kant:
Styrke som en MMA-fighter. Fart og rykk som de fleste på hans alder har mistet for lengst. Braaten er mer stabil enn på lenge. Den unike kombinasjonen av fart og rå styrke gjør ham til et mareritt for de fleste motspillerne. Han har herjet i flere kamper og nærmest fått gjøre som han vil. Sterk med mann i rygg. Legg merke til at han gjerne rygger opp i motspiller, skubber han bort og skaffer seg plass.

Jakob Orlov, spiss:
Svensken kjemper utrettelig både defensivt og offensivt, men det kan være vanskelig å oppdage hans kvaliteter når sjansene uteblir. Han har ikke den store farten eller teknikken, men innenfor 16-meteren er han livsfarlig. Hans duellkraft kan vise seg å bli gull verdt for Brann. Han viser glimrende timing i lufta og er en mester på å styre hodestøtene dit han vil. Fire scoringer. Sendte Brann videre i cupen med to scoringer mot Nest-Sotra. Beskjed til Branns kanter, backer og Fredrik Haugen: Få ballen inn til Orlov!

Gilli Rólantsson, venstre kant:
Fartsfylt spiller som aller helst vil dra seg innover i banen fra sin venstre kantposisjon og fyre av med høyrebeinet. Han lyktes godt med det mot Rosenborg. Tre scoringer og tre assists så langt. Bidrar kanskje ikke like bra defensivt, men det gjør han opp for med sine offensive kvaliteter.

Nøkkelkamp til helgen

I forrige serierunde valset Brann over Aalesund i 70 minutter før de litt overraskende ga fra seg initiativet. Bergenserne hadde før dette skapt drøssevis av sjanser. Laget virket fornøyd med at de tross alt hadde 1-0. Dermed ble et Aalesund-lag med to strake seire invitert inn i kampen. Aalesund skapte store sjanser før utligningen satt ved Edwin Gyasi. Måten Brann slapp Aalesund inn i kampen på var litt urovekkende og skaper en viss usikkerhet foran borteoppgjøret mot Odd til helgen. Bergenserne skaper imidlertid alltid store sjanser og det kommer de også til å gjøre mot Odd.

Daniel Braaten pådro seg sitt tredje gule kort for sesongen og må dermed sone karantene. Det samme gjelder Sivert Heltne Nilsen som fikk rødt kort etter to ganske klønete gule.

Nettopp derfor er det nok godt for Brann å vite at Odd er litt ute av det akkurat nå. Laget fra Skien tapte 1-2 for Molde i forrige hjemmekamp før det ble et meget heldig poeng borte mot Sandefjord sist helg da det endte 0-0. Odd ligger nå på 4. plass med 19 poeng. Brann ligger på 2. plass med 21, ett poeng bak Rosenborg.

Tilsvarende oppgjør forrige sesong endte med seier 3-1 for Brann. Vadim Demidov ga Brann ledelsen rett før pause. Olivier Occean utlignet med 10 minutter igjen. Fredrik Haugen ville det annerledes og scoret to mål helt på tampen – begge målene utrolig nok innenfor 16-meteren.

Historisk sett blir det mange mål når disse to lagene møtes. Det har blitt scoret 16 mål på lagenes fire siste møter på Skagerak arena.

Om Brann-fansens sang om at «gullet ska hem» toner like sterkt i fortsettelsen og om de får rett, får tiden vise. Men fortsetter bergenserne å spille like fantastisk fotball og unngår å rote bort poeng slik som mot Aalesund, skal vi ikke se bort fra at det kan være rødtrøyene som vinner serien i år.

 

Comments

comments

Skrevet av: Atle Bjærsbo

banner