Historiens mest sjokkerende overganger

Leonardo Bonucci sin overgang fra Juventus til AC Milan i forrige uke slo ned som lyn fra klar himmel og fikk selv den mest sindige fotballsupporter til å gispe. Eksperter og tidligere spillere har omtalt overgangen som “den perfekte aprilsnarr”, “sommerens største overgang” og nærmest avfeid det hele som en spøk. Likevel er ikke Bonuccis overgang den første som sender sjokkbølger gjennom en hel fotballverden. Det finnes nemlig flere sjokkerende overganger.

Toppkamp har sett på noen av de mest sjokkerende overgangene gjennom tidene.

Først ut, en overgang som involverte en norsk klubb og som best kan beskrives som en kaotisk handel.

 

Jon Obi Mikel – Lyn til Chelsea i 2006.

Jon Obi Mikel da han ble presentert som Manchester United-spiller.

Nigerianske Jon Obi Mikel fikk bare seks kamper for Lyn, allikevel var det soleklart at dette var en spiller som hadde et langt høyere nivå inne. Både Manchester United og Chelsea rakk å få med seg dette, og i april 2005 startet et sammensurium av rykter, drapstrusler og forvirring. 29.april 2005 annonserer Manchester United at de har kjøpt Mikel fra Lyn. I månedene som følger forsvinner Mikel sporløst, og Lyn hevder at spilleren er kidnappet. I midten av mai dukker Mikel opp sammen med sin agent John Shittu, og påstår at han er tvunget til å signere for United. På dette tidspunktet ser det ut til at Mikel har signert kontrakter med både United og Chelsea. Midt i dette sitter ledelsen i Lyn og vet ikke hva de skal tro.

Chelsea blir klaget inn til FIFA av Lyn og United, og FIFA tvinger Mikel tilbake til Lyn mens saken etterforskes. I februar 2006 forteller Sir Alex Ferguson at Mikel helst vil spille for United, men til sist ender Mikel opp i Chelsea. En avtale mellom alle involverte parter signeres 2.juni 2006, over ett år etter Mikel i utgangspunktet hadde signert for United. Ballen legges død ved at Chelsea betaler 12 millioner pund til Manchester United og 4 millioner pund til Lyn og en forvirrende og sjokkerende overgangssaga er historie.

 

Carlos Tevez – Manchester United til Manchester City i 2009.

Overganger mellom byrivaler skaper alltid oppstuss, og Tevez sin overgang fra United til City i Manchester lagde et skikkelig styr. I løpet av sitt to år lange låneopphold i United ble Tevez en stor favoritt blant fansen, til tross for at han angivelig ikke var like høyt verdsatt av Sir Alex Ferguson. På banen var Tevez en hardtarbeidende spiss som også hadde åpenbare kvaliteter som ballspiller. Slikt setter fansen pris på. Utenfor banen hadde Tevez rykte på seg for å være litt sutrete, og det var angivelig dette Ferguson ikke likte. Tevez selv uttalte at hans tid som United-spiller kunne være over, da han ikke følte seg verdsatt av manager Ferguson. Argentineren ble ofte byttet ut, og ved enkelte anledninger også henvist til benken, til tross for hans gode spill og popularitet blant fansen.

I det som ble hans siste kamp for klubben mottok Tevez rungende applaus fra fansen da han ble byttet ut i det 66.minutt, og dette fikk Ferguson til å tilby han en femårskontrakt. Men da var det allerede for sent. Tevez avslo kontrakten på bakgrunn av dårlig forhold til Ferguson og signerte i stedet for Manchester City. Til enorm misnøye blant de som støtter det røde laget i byen. Som om ikke det var nok gned City ekstra salt i såret med sin velkomst til Tevez, et banner med påskriften; “Welcome to Manchester.”. I City-leiren er de nemlig av den oppfatning av at United ikke ligger i Manchester, i og med at Old Trafford ligger utenfor bygrensen.

Slik ønsket Manchester City Carlos Tevez velkommen etter overgangen fra Manchester United.

 

Luis Figo – Barcelona til Real Madrid i 2000.

Luis Figo spilte fem sesonger i Barcelona og hadde legendestatus blant klubbens supportere. I løpet av sin tid hos katalanerne vant Figo det som kunne vinnes, med unntak av Champions League. Sommeren 2000 begynte det å svirre rykter om at Figo var på vei til erkerival Real Madrid. Florentino Perez var innstilt på å bli gjenvalgt som president i hovedstadsklubben, og signeringen av Figo fra Barcelona, på denne tiden ansett for å være verdens beste spiller, ville være et viktig ledd for å bli gjenvalgt. For å berolige Barcelona-fansen gikk Figo ut og sa at han ville være på plass på Camp Nou den 24.juli, dagen Barcelona skulle starte sin pre-season. I stedet var det nettopp 24.juli portugiseren ble presentert som Real Madrid-spiller. At portugiseren ble verdens dyreste spiller den gang, 62 millioner euro, gjorde lite for å roe Barcelona-fansen. At Figo bare måneder senere vant Ballon d’Or hjalp heller ikke, og hatet mot Figo slo for alvor rot i Barcelona.

Det hele toppet seg to år etter, da Figo skulle ta et hjørnespark for Real Madrid på Camp Nou. Fra tribunen haglet det flasker, mynter og lightere mot Figo, og kampen måtte stoppes i tolv minutter. Til og med et grisehode ble kastet ned mot spilleren de få år tidligere hadde sett opp til som deres aller største helt.

Figo i ferd med å ta corner på Nou Camp. Grisehodet ligger omtrent ved roten av cornerflagget.

 

Sol Campbell – Tottenham til Arsenal i 2001.

Midtstopperkjempen var i en årrekke ansett for å være en av Tottenhams beste spillere og lagets kaptein. Til tross for nesten ti sesonger og over 250 kamper for Spurs, ble det aldri en bedre ligaplassering enn en 7.plass for Campbell. Dog var ikke hans Tottenham-karriere helt uten sølvtøy, i 2009 løftet han Ligacup-trofeet som kaptein for klubben, etter seier over Leicester.

Campbells kontrakt med Tottenham gikk ut sommeren 2001, og i månedene opp mot kontraktslutt var Campbell i stadige forhandlinger med klubben. Selv om de tilsynelatende ikke klarte å komme til enighet hevdet Campbell selv hele tiden at han ønsket å bli i Spurs. Inn fra siden kom Arsené Wenger og klasket et lukrativt kontraktstilbud i bordet, og Campbell begikk en dødssynd i Tottenham-fansens øyne. Han gikk til klubbens største rival, Nord-London-nabo Arsenal. I Arsenal utgjorde Campbell kjernen i et Gunners-lag som vant The Double i 2001/02 og ble kjent som “The Invincibles” i 2003/04, da Arsenal ikke tapte en kamp i Premier League på vei mot ligagull. Kanskje var det lysten til å vinne trofeer på jevnlig basis som fikk Campbell til å forråde Tottenham og gå til klubbens erkerival.

Mo Johnston – Nantes til Rangers i 1989.

En overgang for en skotsk spiller fra franske Nantes til Rangers er ikke nødvendigvis nok til å skape sjokkerte ansiktsuttrykk blant fotballfans. Legger man til at Mo Johnston spilte 99 kamper og scoret 52 mål for Celtic før han gikk til fransk fotball, da har man fort brennbart materiale i hendene. Etter to år i Nantes så det ut til at Johnston var på vei tilbake til Skottland, og før noe som helst var i boks ymtet Johnston frampå at Celtic var den eneste klubben han ønsket å spille for. I stedet ble det Rangers, og hele Glasgow var i sjokk. Celtic og Rangers er bitre rivaler, og Old Firm er et av verdens mest kjente byderbyer. Det som gjør oppgjøret litt ekstra spesielt er den distinkte forskjellen i religiøs overbevisning blant de to klubbenes fans. Celtic er katolikkenes klubb, Rangers er for protestantene.

I tillegg er det knyttet en del politisk spenning til dette rivaleriet, der Celtic er sett på som de innvandrervennlige, fattige fra arbeiderklassen, mens Rangers-fans flagger det Britiske Union Jack på tribunen, og er oppfattet som britiskvennlige. Old Firm er kjent for både vold og rasisme, og Johnston fikk føle på dette da han signerte for Rangers. På et blunk rakk han å få begge lags supportere mot seg. Blant Celtic-fansen ble han kjent som “Judas”, og de klarte til og med å kaste en pai i fjeset på Johnston, da han som Rangers-spiller scoret mot Celtic i Old Firm. Rangers-fans ønsket ikke en katolsk spiller på laget, og brant skjerf utenfor stadion for å vise sin misnøye. Selv Rangers egen utstyrsansvarlig slang seg på protestene, og nektet å gjøre klar Johnstons utstyr før kamp.

 

Roberto Baggio – Fiorentina til Juventus i 1990.

Med sine fantastiske frispark og evne til å score mål ble Roberto Baggio raskt en helt blant Fiorentinas fans, og da han i 1990 ble solgt til Juventus gjorde fansen opprør. Så mange som 50 personer ble skadet i opptøyene som fulgte etter Baggios overgang. Fiorentina-fansens hat mot Juventus startet i 1982, da Juventus snappet ligatittelen fra de lilla fra Firenze. Og i 1990, bare måneder før Baggios overgang, tapte Fiorentina UEFA cup-finalen mot nettopp Juventus. I hans første kamp mot Fiorentina som Juventus-spiller nektet Baggio å ta et straffespark, og han ble etter hvert byttet ut. Som om misnøyen fra Fiorentina-fansen ikke var nok, på vei av banen plukket Baggio opp et Fiorentina-skjerf, hang det rundt halsen og kysset det. Det falt naturlig nok ikke i god jord hos Juve-fansen, og plutselig hadde Baggio fiender i begge leire.

Baggio på vei i garderoben med et Fiorentina-skjerf i hånden.

 

Ashley Cole – Arsenal til Chelsea i 2006.

Som nevnt, overganger mellom byrivaler er kinkige saker. Ashley Cole sin overgang fra Arsenal til Chelsea på tampen av overgangsvinduet i 2006 er intet unntak. I opptakten til denne overgangen gjorde Cole en dødssynd i et hvert lags supporteres øyne, han forsøkte å presse gjennom en overgang ved å gå bak sin klubbs rygg. I januar 2005 møtte Cole og hans agent José Mourinho og Chelseas daglige leder, Peter Kenyon på et hotellrom i London. Arsenal visste ingenting om dette møtet, og resultatet ble at Cole fikk en bot på 100 000 pund og agenten hans mistet lisensen i 18 måneder. Utrolig nok signerte Cole en kontraktsforlengelse med Arsenal i juli 2005. Sommeren etter var Cole nok en gang i vinden, og ble etter sigende fly forbannet da han fikk vite at Arsenal ville tilby ham en kontrakt på 55 000 pund i uka, mot de 90 000 pund Chelsea var beredt til å gi ham. Enden på visa ble en overgang til Chelsea, og med det fikk Cole et nytt kallenavn fra Arsenal-fansen; “Cashley Cole”.

Johan Cruyff – Ajax til Feyenoord i 1983.

Johan Cruyff er kjent som mannen som oppfant Total Football-filosofien, Cruyff-finta og var uten tvil en av sin tids største spillere. Han spilte for Ajax i ni sesonger og bøttet inn mål før han tok turen til Spania og Barcelona, hvor han også hadde stor suksess. Etter Barcelona dro Cruyff til USA, hvor han spilte for Los Angeles Aztecs og Washington Diplomats, før han returnerte til Europa og spilte knappe ti kamper for Levante. Som den Ajax-legenden han var kom det ikke som noe sjokk at han returnerte til klubben i sitt hjerte, helt sikkert med intensjoner om å avslutte karrieren der. Etter to sesonger i Ajax, hvor begge endte med ligagull, var ikke klubben villig til å forlenge kontrakten hans. Dette opprørte Cruyff, som følte seg forrådt av Ajax. Som hevn signerte Cruyff for Feyernoord, Ajax sine erkerivaler. I Feyenoord hjalp Cruyff klubben til The Double, og fikk dermed siste stikk.

At Cruyff gikk fra Ajax til Feyenoord var sjokkerende da det skjedde, men verre var det ikke enn at Cruyff returnerte til Ajax som manager i 1985. På tre sesonger vant hans Ajax både Cupvinnercupen og den nederlandske cupen, men viktigst av alt er filosofien han etterlot seg i Ajax og senere perfeksjonerte i Barcelona; Total Football.

Comments

comments

Skrevet av: Niclas Kjøde

Niclas elsker fotball, og fotball elsker Niclas. Det er i alle fall det Niclas sier til seg selv for å legitimere all den tiden han bruker på fotball. Øvrige idretter følges også, om fotball ikke er å oppdrive.

banner