Dansk dynamitt til topp – Del 3 av 10

De var ikke en gang kvalifisert til EM, men gikk til topps uten sin største stjerne, Michael Laudrup. Ingen hadde forventet detonasjonen Dansk Dynamitt skulle stå for i Sverige 1992.

Etter tre kamper i kvaliken til EM 1992 så sa Michael Laudrup, Brian Laudrup og Jan Mølby takk for seg. De var ikke fornøyde med EM-starten etter uavgjort mot Nord-Irland og tap for, datidens, Jugoslavia, men også den betydelig mer defensive spillestilen til den nye treneren Richard Møller Nielsen skurret for danskene. Danmark vant imdlertid resten av kvalifiseringskampene uten “stjernene”, men Jugoslavia holdt unna og kvalifiserte seg som en av åtte nasjoner til europamesterskapet i Sverige 1992.

Det så ut til at danskene måtte se EM fra sofaen med røde pølser og iskald Carlsberg, men det var før borgekrigen på Balkan brøt ut. Som følge av krigen ble Jugoslavia nektet å delta i EM. Danmark som var første lag i køen fikk en gratisplass til mesterskapet. Yngstebror, Brian Laudrup, ble lokket til å gjøre comeback, men storebror Michael fortsatte landslagsboikotten. Han så på danskenes mulighet i mesterskapet som minimale. Det er nok en avgjørelse han angret på i ettertid!

Dårlig EM-start

I EM-åpningen møtte Danmark England i en kamp som endte 0-0. Fortsettelse i andre kamp viste lite som skulle tyde på Danmark til slutt skulle gå til topps i mesterskapet. De møtte Sverige til nordisk duell. Kampen endte med 1-0 til vertsnasjonen Sverige etter en scoring av Tomas Brolin. Danskene hadde nå kniven på struppen. De var selv avhenglig av å slå Frankrike, men de måtte også få hjelp av Sverige. Söta bror måtte slå England for at begge de nordiske lagene skulle gå videre i mesterskapet. Det ble fullstendig nordisk jubel med to 2-1 seirer.

– Vi spilte uten nerver for vi trodde vi skulle hjem, fortalte Kim Vilfort til BBC.

Den danske landslagsprofilen spilte selv ikke mot Frankrike. Under mesterskapet han hadde en syke datter. Før kampen mot Frankrike hadde helsetilstanden til datteren blitt forverret, og ingen visste hvor lang tid hun hadde igjen. I semifinalen mot storfavoritten Nederland var Vilfort tilbake. Henrik Larsen scoret to for Danmark, men verdensstjernene Frank Rijkaard og Dennis Bergkamp nettet for Nederland. Dermed ble det straffekonkurranse.  Sensansjonen av et faktum da underdogene, Danmark, holdt nervene mest i sjakk. Laget alle hadde avskrevet, og som ikke en gang var kvalifisert, var klar for finale i mesterskapet.

Viltord reiste igjen hjem til Danmark for å sitte ved datteren Lines side, men valgte å spille finalen etter henne ønske. I finalen var Tyskland motstander. De kom til Sverige som regjerende verdensmestere, og var kanskje den største favoritten før mesterskapet. Men danskene hadde Peter Schmeichel mellom stengene. I det 18. spilleminutt fikk John “Faxe” Jensen fulltreff. Midtbanespilleren som “aldri” scoret mål ble helten da han sendt danskene i ledelsen.


Suverene Schmeichel

Kampen fortsatte med en kanonade mot det danske målet, men Schmeichel vartet opp med fantastiske redninger på forsøk fra Stefan Effenberg, Jürgen Klinsmann, Karl-Heinz Riedle og mange, mange flere.
Det lå et utligningsmål i luften, men i stedet var det Vilfort som dro seg gjennom forsvaret til tyskerne og satte ballen via stolpen og i mål.

– Vi hadde en fantastisk lagånd. Laget hadde en sterk vinnervilje, noe som er bra å ha når du spiller på toppnivå. Da vi ble presset av Tyskland, så var dette en god egenskap å ha. Vi hadde ikke de beste spillerne, men vi hadde det beste laget, oppsummerte Vilfort.

Datteren døde etter EM

Seks uker etter EM-triumfen sovnet lille Line inn.

– Hun døde i august. Halvannen måned etter at vi vant EM. Hun ble seks år, fortalte Vilfort trist til Berlingske Tidende.

Trener Richard Møller Nielsen gikk fra krav om sparking i danske medier til å bli kåret til årets trener av World Soccer – og så blir spørsmålet om Danmark noensinne vil vinne en stor fotballturnering igjen?

I neste mirakelhistorie skal vi fortelle vi om en kamp der et nordisk lag overrasket hele fotballverden.

 

 

Comments

comments

Skrevet av: Atle Bjærsbo

banner