Fotballens forunderlige historier – Del 2

  • Home
  • Fotball
  • Fotballens forunderlige historier – Del 2

Verden slik vi kjenner den er full av merkelige hendelser, og fotballen er intet unntak. Selv i det som betraktes som verdens vakreste sport kan man snuble over fantastiske historier og besynderlige fakta om man tar seg tid til å lete litt. Etter nitidig research har vi funnet mer gull. Dette er noen av fotballens forunderlige historier del 2.

Få med deg del 1: Fotballens forunderlige historier

Manageren som solgte seg selv

Spillende managere vokser ikke på trær i dagens fotball, men før i tiden ble dette praktisert over en lav fotballsko. Av de mest suksessfulle kan Kenny Dalglish (Liverpool), Ruud Gullit (Chelsea) og Graeme Souness (Rangers) nevnes. Dalglish vant både FA-cupen og ligaen i sin første sesong som spillende manager, Gullit hentet hjem FA-cuptrofeet og Souness vant ligaen tre ganger og flere cupgull i Skottland. Ingen av de tre klarte dog samme bragd som Ivor Broadis gjorde i 1949.

Få managere klarte kunststykket Ivor Broadis klarte, å selge seg selv til en annen klubb.

Ivor Broadis solgte seg selv for store summer da han gikk fra rollen spillende manager for Carlisle til Sunderland.

Som 23-åring i 1946 ble han den yngste spillende manageren gjennom tidene da han tok over tømmene hos Carlisle United. I årene fra 1946 til 1949 ble Broadis godt kjent med klubben, og da han i 1949 begynte å bekymre seg for klubbens finanser så han sitt snitt til å gjøre klubben en økonomisk tjeneste. Ivan Broadis var nemlig en habil fotballspiller, til tross for at han åpenbart brukte mye tid på managergjerningen ved siden av spillerkarrieren. På 91 kamper for Carlisle scoret han 52 mål. Dette gikk ikke upåaktet hen, og etter tre fine sesonger i Carlisle solgte Broadis seg selv til Sunderland for £18 000, en høvelig sum på den tiden.

Denne overgangen sikret Carlisle økonomisk i en periode, samtidig som Broadis fikk ytterligere fart på karrieren. Etter endt karriere kunne Broadis se tilbake på over 500 kamper i det engelske ligasystemet, opphold i blant annet Manchester City og Newcastle, samtidig som han fikk med seg 18 kamper i den engelske landslagsdrakta.

Etter karrieren var over returnerte Broadis til Carlisle og tok seg arbeid som journalist i en lokalavis.

Treneren som ble overkjørt

Om et lag går på en lang rekke tap snakkes det ofte om at treneren har mistet garderoben, og at sterke grupperinger i troppen overkjører treneren. Det var ikke tilfellet da Brann-trener Lars Arne Nilsen ble overkjørt under Brann sin treningsleir i Florida i 2016. Nilsen ble nemlig overkjørt av en bil, nærmere bestemt en SUV. Dette mens han lå og solte seg på en gressflekk, med ekstra trykk på flekk, utenfor leiligheten han bodde i.

Brann-trener Lars Arne Nilsen ble påkjørt da han lå på denne gressflekken og solte seg.

Der andre ser fortau og potensiell livsfare ser Lars Arne Nilsen ypperlige forhold for solbading.

Man skal være temmelig ivrig på soling om man legger seg til på en såpass liten gressplen, som i grunn heller bør karakteriseres som en del av fortauet. Kanskje blir man en smule værsyk på Vestlandet.

Nilsen kom heldigvis fra hendelsen uten skader.

Ti minutter i rampelyset

En manager som mister jobben blir ofte sitert på at han fortsatt trengte tid til å få spillerne til å tro på prosjektet, mer tid til å bygge laget, mer tid til å få alt på stell. Dette er ofte dårlige unnskyldninger, men for Leroy Rosenior var det nok helt sant. På de ti minuttene han var manager for Torquay United fikk han nok ikke utrettet stort.

Torquay United hadde vært gjennom en turbulent sesong i bunnen av ligasystemet i England, og fire trenere hadde måttet pakke sekken og dra med uforrettet sak. Minutter etter at nedrykket var et faktum ble Rosenior presentert som klubbens nye manager, bare for å få sparken ti minutter senere. I de korte minuttene hans andre periode som manager i Torquay United pågikk var klubben blitt kjøpt opp, og de nye eierne ønsket “sin egen mann” i managerstolen.

Med en finger i været har Leroy Rosenior ni andre han kan bruke til å telle hvor mange minutter han var manager i sin andre periode i Torquay United.

Leroy Rosenior gikk fra tommel opp til tommel ned på ti minutter.

Med det satte Rosenior rekord for manager med kortest regjeringstid i en engelsk klubb. Den forrige rekorden var Dave Bassett sine 72 timer i sjefsstolen hos Crystal Palace i 1984, og noe sier oss at Roseniors rekord kommer til å bli stående en god stund.

Kreative straffespark

Et straffespark slik vi kjenner det tas fra et merke som befinner seg ganske nøyaktig elleve meter fra målet. Slik har det dog ikke alltid vært, og i et land ble det fra 70-tallet til år 2000 praktisert en noe spesiell avvikling av straffespark. I stedet for at ballen lå stille på elleve meter og derfra skutt mot mål, ble ballen lagt 32 meter fra mål. Herifra hadde spilleren lov til å løpe med ballen mot keeperen i buret. Fra første berøring på ballen hadde spilleren som tok straffen fem sekunder på seg til å fyre av et skudd. Keeper hadde lov til å løpe straffetakeren i møte, noe som ofte endte i kaotiske situasjoner der keeper enten fikk et lem på ballen eller ble rundet.

Ligaen som praktiserte denne uortodokse straffespark-metoden var NASL (North American Soccer League), senere MLS (Major League Soccer). “The Land of Opportunity” der altså.

Slik så det ut da kampen mellom Kansas City Wiz og Los Angeles Galaxy måtte avgjøres på straffer i 1996.

Fått med deg del 1? Fotballens forunderlige historier

For døve ører

Så lenge det spilles fotball vil det være fokus på avgjørelsene dommere tar. Både som fotballsupporter, spiller og dommer må man akseptere at det er enkelte situasjoner som er mer krevende å vurdere enn andre, og dommere får nok mer pepper enn de fortjener. Dårlige eller korrupte dommere finnes dessverre, og det Damir Desnica opplevde i 1984 savner sidestykke.

Desnica var del av et godt Rijeka-lag på 80-tallet, og i 1984 møtte de selveste Real Madrid over to kamper i kvalifiseringen til daværende UEFA Cup. Rijeka gjorde en god figur i første møte og vant 3-1, men da de kom til Madrid var det ikke feiende flott fotball som var i fokus. Dommeren spilte en stor rolle i hvordan utfallet av kampen ble, da han viste det røde kortet til tre av Rijekas spillere. En av de som fikk rødt kort var Damir Desnica, og det på noe gyngende grunnlag. Dommeren ga Desnica sitt andre gule kort for kvelden for protestering. Det første hadde han fått da han tilsynelatende ga blaffen dommerens fløytesignal i forbindelse med et frispark.

Her får Desnica sitt første av i alt to gule kort for manglende respekt for dommeren.

Her får Desnica sitt første gule for kvelden, da han angivelig skal ha gitt blaffen i dommerens fløytesignal.

Desnica ga neppe blaffen i at dommeren blåste i fløyta, han hørte det simpelthen ikke. Desnica er nemlig født døv, og som døv hører man verken fløyter eller dommere. Og noen særlige protester var det heller ikke mulig for ham å komme med, for snakke kunne han heller ikke. Utvist ble han like fullt, og ifølge ham selv ble han også snytt for to straffespark. Enden på visa ble 3-0 til Real Madrid og Los Blancos endte til slutt opp med å vinne hele turneringen.

Den belgiske dommeren gjorde flere grove feilvurderinger denne kvelden i Madrid, og som et resultat ble han nektet å dømme flere kamper av UEFA.

Fargeklatten Javier Margas

Fotballen, og verden for øvrig, er full av ulike personligheter. Noen er utadvendte, andre mer reserverte, det finnes gladlakser, vagabonder og pessimister. Enkelte kan best beskrives som fargeklatter, og der har vi den chilenske fotballspilleren Javier Margas – en fargeklatt på flere måter. Etter et godt VM i 1998 la Harry Redknapp sin elsk på stopperen, og hentet ham til West Ham og Premier League.

Margas spilte bare tre kamper for sin nye klubb før ting tok en nokså uvanlig vending. Plutselig kunne man ikke finne Margas noe sted. Han dukket ikke opp på trening og var ikke på bopælen klubben hadde ordnet for ham. Javier Margas var som sunket i jorden. Faktum var at man kunne endevendt London, og fortsatt ikke funnet Margas. Han hadde nemlig satt seg på et fly og reist tilbake til Chile. Dette tok det klubben hele fem uker å finne ut av, og man kan trygt si at Margas kom skeivt ut i sin nye klubb.

Margas med håret som skulle vinne tilbake fansens gunst i West Ham.

Hårfin type denne Javier Margas.

Det ble bare tre kamper for West Ham i hans første sesong der, og mange trodde nok at det skulle bli med de kampene. Likevel var Margas tilbake i varmen den påfølgende sesongen. Problemet var å komme tilbake på godfot med fansen, som naturlig nok tenkte sitt om denne chileneren som stakk av forrige sesong. Heldigvis visste Margas råd, og som en gest til fansen farget han håret sitt burgunder og blått – klubbens farger. Ikke nok med det, han skulle også gå langt for å vinne medspillernes gunst, og i garderoben viste han stolt fram sin nye tatovering; en britisk bulldog.

Vil du spille med den høyeste oddsen? Da bør du få med deg Betsafes boostede spillmarkeder.

En bilselger ved navn Francois

Kolo Touré var mye som fotballspiller. I sine glansdager var han en av de beste forsvarsspillerne i Premier League. Han taklet hardt, ropte høyt og dirigerte medspillere med hele seg. Lite visste man om at Touré også var en bilselger ved navn Francois. Dette var selvfølgelig intet mindre enn rent pølsevev, men noen falt for denne bløffen. Touré, eller Francois, maktet faktisk å ha et forhold til en ung og vakker modell i to år, ved siden av å spille for Manchester City, være gift og far til to.

Den unge modellen var ikke særlig opptatt av fotball, selv om hun mente hun hadde sett ham før. Dette bortforklarte Touré med blant annet at hans far var minister i Ghana, og at hun kanskje hadde sett ham på TV sammen med faren. Modellen tok dette for god fisk, og forholdet fortsatte. Underveis var Francois ofte i Afrika og solgte biler, noe som tilsynelatende var svært innbringende. Modellen fikk flere dyre gaver, og på et tidspunkt fridde Francois faktisk til den unge kvinnen. Dette kunne bydd på problemer, Touré hadde nemlig giftet seg kort tid før dette skjedde.

Modellen slet med å få tatt bilde av Touré, da han alltid vred seg unna og unnskyldte seg. Her har hun dog fått tatt et snikfoto.

Her er Francois i sving hjemme hos den unge modellen han hadde et forhold til.

Så langt rakk det aldri å gå, for en av modellens venner fikk se et bilde av Francois. Denne vennen kunne røpe at dette på ingen måte var en bilselger fra Afrika, men en av de mest profilerte forsvarsspillerne i Premier League.

Kort sesong

Anglofile fotballfanatikere kan ofte finne på å klage på den lange ventetiden man utsettes for i månedene juni og juli, da Premier League tar sommerferie. Man kan sikkert si mye om Grønland og innbyggerne der, men at de er velsignet med en lang og innholdsrik fotballsesong er å dra det vel langt. I denne isbelagte delen av verden er de nemlig ikke velsignet med mer enn en uke lang sesong. Dette er ubestridt som den korteste sesongen i verden, til tross for at 10% (ca. 5000) av landets befolkning er registrert som fotballspillere.

Se Betssons økte odds

På grunn av vanskelige værforhold, lang reisevei og manko på brukbare fotballbaner gjøres sesongen unna i en intensiv turnering som strekker seg over en uke. Turneringen har plass til åtte lag, og før det braker løs spiller så mange som 40 lag kvalifisering for å sikre seg en av de åtte plassene. Selv om forholdene ikke akkurat ligger til rette for fotball på Grønland rapporteres det om en lysende framtid for fotballen der. Om ikke annet blir de fryktelig gode til å finsikte form for å lykkes i den korte sesongen de har til rådighet.

Les også del 1: Fotballens forunderlige historier

Comments

comments

Tags:

Skrevet av: Niclas Kjøde

Niclas elsker fotball, og fotball elsker Niclas. Det er i alle fall det Niclas sier til seg selv for å legitimere all den tiden han bruker på fotball. Øvrige idretter følges også, om fotball ikke er å oppdrive.

banner
×